Hvordan bli din egen bestevenn?

Dette

er det vanskeligste av alt:

å være seg sjøl –

og synes

at det duger.

Hans Børli.

Denne visdommen til en gammel tømmerhugger beskriver med 12 ord hva det slites med i coachingrommet i 2020.

Mitt coaching rom er en arena for kvinner og menn – unge og eldre – som slites under tyngden av krav, forventninger, endringer, manglende oversikt – OG manglende selvstøtte.

Hvorfor er det så vanskelig for mange av oss å være vår egen beste venn?

Dette er et smertefullt OG spennende tema å utforske. Gestaltterapiens grunnlegger, Fritz Perls sa; ”Legg merke til og anerkjenn det som ER, og endring oppstår”. Dette er en grunnsetning i gestaltterapien. I dette legger vi at når vi blir bevisste i en situasjon og øker vår varhet, kan vi også gjøre noen valg i situasjonen. Hvis oppmerksomhet rundt situasjonen, for eksempel hvordan vår adferd påvirker andre, mangler, er vi heller ikke i stand til å velge en alternativ måte å handle på. Vi går på autopilot, og kanskje den autopiloten har gått ut på dato..?

Tenk litt over hvordan du er mot DEG SELV. Hvordan snakker du til deg selv når du har gjort en tabbe? Eller når du kjenner deg utilstrekkelig i ulike roller? Når du kjenner deg overveldet av alt som burde vært gjort og som du åpenbart ikke har en sjanse til å levere på?

Går den indre dialogen omtrent slik; ”Herregud, hvordan KUNNE jeg kløne det til på den måten? Det her er jo bare FOR dårlig, hvordan går det an å bli så komplett dust..” Og kanskje ”Jeg fikser jo bare ikke denne jobben. Den er for krevende, og det er bare spørsmål om tid før jeg blir avslørt som alt for lett for rollen..” Eller ”Nå MÅ jeg strukturere meg, jeg er ALLTID på hæla! Jeg bare drukner i arbeidsmengden og har virkelig ikke kontroll..”

Da er jo spørsmålet; Ville du snakket slik til din beste venn? Til kjæresten din? Til barnet ditt? Hver gang jeg stiller dette spørsmålet i coaching rommet er den umiddelbare responsen ”Nei, er du gal!” Og så forteller den som coaches om hvor naturlig det er å være støttende overfor de man bryr seg om.

Selv om man øker bevisstheten på denne måten, er det veldig mange som synes det er veldig vanskelig å endre måten man snakker til seg selv på. Vi skal se litt nærmere på måter å utvikle dette på i senere blogginnlegg, men jeg vil gjerne gi deg en oppgave på dette første trinnet!

Da jeg gikk på siste del av barneskolen syntes jeg idrettsdager var skumle greier. Jeg øvde og øvde på stille lengde, lengde med tilløp, forsøk på høyde med landing på gamle skumgummimadrasser, 60 meters spurter, men jeg var skeeeeeptisk hvert eneste år. Jeg grudde meg og hadde vondt i magen. Og så sa faren min: ”Det går så mye bedre enn du tror, jenta mi.” Den setningen har jeg brukt for alt den er verdt i alle år siden. Hver gang noe drar seg til i mitt liv, og dèt har sant og si vært litt av hvert opp gjennom årene, så sier jeg nettopp dette til meg selv. ”Det går så mye bedre enn du tror, jenta mi.” Og jeg dropper altså ikke ”jenta mi” selv om jeg sier det til meg selv! Setningen er såkalt internalisert, den eies av meg, og den fører til at jeg roer ned adrenalinproduksjonen min og øker dopaminproduksjonen. Dvs fører meg fra stress i retning ro, lager min egen lykkepille, så og si.

Har du på noe tidspunkt i livet opplevd at noen oppmuntrer deg, støtter deg, trøster deg, slik at du har kjent at det hjelper litt? Det trenger ikke være et familiemedlem, det kan være en lærer, en leder, en nabo, en kollega, en venn. Så vil jeg utfordre deg på å huske nøyaktig hva vedkommende sa og/eller gjorde, og HVORDAN  vedkommende sa det/gjorde det. Det kan ha vært en arm rundt skulderen, det kan ha vært en setning, en klem, en melding.  Rendyrk følelsen av den støtten du fikk. Gjem den et sted inni deg der du kan hente den frem hver gang du trenger litt påfyll! Kall det gjerne et ”anker”, dèt er betegnelsen vi bruker i NLP. (Nevro Lingvistisk Programmering.)

Og – som med de fleste psykologiske prosesser, det krever gjentagelse og jobbing!

Min mission, min gnist, er å være en inspirator. Hvis jeg med denne bloggen kan inspirere deg til å trene psykisk kondis, blir jeg glad!